Kronikk: Gjeldsfrykten er ofte overdrevet

Kronikk
Astrid Kvernes Hyldmo
Direktør Kreditt og service

Gry Elisabeth Arnesen har rett i sitt innlegg i Dagens Næringsliv: gjeld har ufortjent dårlig rykte. Men argumentene for dette synet strekker seg langt utover teknologi og kredittscoring. Historisk perspektiv, forskning på økonomisk mobilitet og samfunnsøkonomiske analyser viser alle det samme – gjeld er en nødvendig motor for utvikling når den håndteres riktig. Det forutsetter gode rutiner for hvem som får lån, hvor mye de kan få, og ikke minst god rådgivning både i forkant og i etterkant.

Historiens lekse

Det internasjonale pengefondet har samlet data som går tilbake til 1693 for Storbritannia. Tallene avslører en slående sannhet: dagens gjeldsgrader er ikke alarmerende i historisk perspektiv. Storbritannia har i perioder hatt offentlig gjeld over 250 prosent av BNP, langt høyere enn dagens nivåer. Så lenge realrentene ligger lavere enn den økonomiske veksten – som de gjør i dag – er gjeld bærekraftig og til og med ønskelig. Frykten for gjeld er ofte overdrevet. Når BNP vokser på lang sikt, kan gjelden øke i det uendelige uten å skape problemer. Det er forholdet mellom gjeld og BNP som teller, ikke den absolutte størrelsen.

Gjeldsstress må tas alvorlig

Professor emeritus Arne Holte ved UiO har dokumentert at gjeldsstress gir like stor helserisiko som arbeidsledighet og samlivsbrudd. Men Holtes forskning viser også noe viktig: det er ikke gjeldens størrelse som skaper problemer, det er gjeldsstresset. Dette viser at løsningen ikke er å unngå gjeld, men å håndtere den bedre. Forskjellen er avgjørende. Holte peker på konkrete løsninger som gir samfunnsøkonomisk gevinst. For hver krone investert i gjeldsrådgiving sparer samfunnet to til tre ganger investeringskostnaden på forebygging av depresjon og angst. Tar vi med dem som allerede har psykiske lidelser, blir forholdet 1:15.

Bankenes ansvar

I stedet for å demonisere gjeld, må vi kreve ansvarlig utlånspraksis. Gjennom automatiserte kredittbeslutninger ved bruk av moderne teknologi, og god rådgiving, tar norske banker et enormt ansvar for å sikre at lån gis på riktig grunnlag til riktige personer. Teknologi må alltid kombineres med bevisste, etiske valg fra mennesker.

Gjeld er ikke problemet i seg selv

Gjeld har drevet økonomisk utvikling i århundrer. Den har finansiert alt fra industrialiseringen til moderne velferdsstater. Å male gjeld som en fiende er både historisk feil og samfunnsøkonomisk skadelig. I stedet må vi fokusere på det som virkelig betyr noe: ansvarlig utlån, effektiv gjeldsrådgiving og systemer som fanger opp dem som sliter før problemene blir uløselige. Gjeld er ikke problemet – uhåndterlig gjeld er det.

Som historien viser oss, er gjeld en av menneskehetens mest kraftfulle verktøy for fremgang. Det er på tide vi behandler den deretter.

Kronikken sto først på trykk i Dagens Næringsliv.